Zelenskiys regjering fortsetter med å bruke invasjonen til å kynisk rettferdiggjøre undertrykkelse av politiske motstandere. Elleve organisasjoner har sett at sine politiske aktiviteter har blitt kriminaliserte under den væpnede konflikten. Selv om noen av disse organisasjonene opptrer farseaktig, og selv om medlemmer av gruppene har en positiv holdning til den russiske invasjonen, er det ikke fremlagt bevis for samarbeid.
[Source]
Mens en håndfull av medlemmene i disse organisasjonene faktisk jublet over den russiske invasjonen, er de fleste av dem bare imot regjeringen og ikke tatt noe initiativ til å støtte den. Blant disse er Venstreopposisjonen, det etterfølgende partiet til Ukrainas Kommunistiske Parti (KPU), som fikk sine aktiviteter stanset av avkommunistiseringslovene fra 2015. Det er verdt å bemerke at dets søsterparti, Den Russiske Føderasjonens Kommunistiske Parti, ved å skammelig støtte Putins invasjon har skjøvet ukrainske arbeidere som er imot den russiske invasjon fra seg, og ikke gjort det lettere for KPU.
De viktigste borgerlige opposisjonspartiene (Opposisjonsblokken), som historisk sett har støttet tettere økonomiske forbindelser med Russland, har heller ikke blitt påvist i å ha samarbeidet med invasjonen. «Opposisjonsplattformen – For Liv» (OPFL), som har 43 parlamentsmedlemmer i Radaen, er blant partiene som er blitt forbudte under anklagelsen om «samarbeid med angriperen». OPFL har faktisk ekskludert ett av sine parlamentsmedlemmer for å ha støttet den russiske invasjonen, det har utgitt en erklæring med krav om at den russiske aggresjonen må opphøre, og det har oppfordret sine medlemmer til å tilslutte seg til Territorialforsvaret. Dette partiet ble det neststørste under valget i 2019 med 1,9 millioner stemmer (13 %). De tre forbudte partienes samlede stemmer var på 2,7 millioner (18 %).
Andre partier uten parlamentarisk representasjon synes å ha blitt forbudte fordi deres navn inneholder ordet «sosialist» eller «venstre», eller fordi deres valgkrets er etniske russere. Det skal sies, at dette ikke har noe å gjøre med det nasjonale forsvarets interesser, men derimot med interessene Zelenskiys parti har – monopol på makten etter en eventuell våpenhvile.
Tallrike arrestasjoner av venstre- og opposisjonsaktivister er også rapportert. F.eks. ble Yuriy Tkachev fra Odessa Publication Timer anholdt i sitt hjem av den interne sikkerhetstjenesten (SBU). Tkachev har vært involvert i svært nøytral rapportering om konflikten, inkludert i å ha informert innbyggere om skader som russiske beskytninger og luftangrep har forårsaket. Likevel ble han anklaget for å håndtere sprengstoff og våpen. Tkachev spilte en sentral rolle i forbindelse med rapporteringen av massakren i Odessa 2. mai 2014.
Det kommer nye rapporter hver dag om anholdelse av forskjellige aktivister. Vi må motsette oss Zelenskiy-regjeringens kyniske trekk med å arrestere og true opposisjonen uten bevis. De som sitter ved makten vet uten tvil at bruken av beskyldninger om samarbeid som svertekampanje kan bidra til ytterligere å demoralisere potensielle fremtidige opposisjonsstemmer, når tingene vender tilbake til det oligarkiske styret. Det er derfor at så mange forskjellige organisasjoner blir slått sammen til én med denne loven.
I tillegg til besluttelsen av å forby de 11 partiene har Zelenskiy også brukt makten sin i forbindelse med krigsloven til å samle alle landets tv-stasjoner til én enkelt tv-stasjon under regjeringens kontroll. Dette ga ham bekvemt nok muligheten til å undertrykke en tv-stasjon med tilknytning til Poroshenko, som kritiserte Zelenskiys holdning til å oppgi et NATO-medlemskap. Dette var sannsynligvis et kynisk forsøk fra Poroshenkos side på å oppnå politiske fordeler. Men under alle omstendigheter er det en kjensgjerning, at regjeringen nå har forhindret publikasjon av alle kritiske synspunkter, inkludert også de som på ingen måte kan beskyldes i å støtte den russiske invasjonen.